Det viktigste av alt?

Det viktigste av alt?

Alt text: Det viktigste av alt?

I forbindelse med en presentasjon jeg skal holde på Universitet i Oslo, begynte jeg å tenke på hvordan jeg kunne berike presentasjonen med noe verdifullt. Og da begynte tankene mine å fly. Jeg begynte å tenke på den tingen jeg mener vil gi verdi til alle. Denne artikkelen handler om det jeg mener burde vært det viktigste faget på skolen, men som ikke er et fag engang.

For 6 år siden sa jeg opp leiligheten og jobben her i Norge. Jeg hadde en enveis-billett til Barcelona, litt lommepenger og en ny jobb. Jeg gledet meg som en liten unge til å begynne. Jeg mener, hvem ville ikke det? Men noen ganger snur det fort. Fredagen før mandagen jeg skulle starte, så fikk jeg en telefon fra de som hadde ansatt meg. De hadde ikke hadde mulighet til å utbetale lønn, den spanske finanskrisen var akkurat igang. Med ett var jeg i arbeidsløs, uten et sted å bo og uten en plan for fremtiden.

Siden det eneste jeg hadde var litt lommepenger og en enveisbillett så valgte jeg å sette meg på flyet. Jeg husker følelsen av å sette meg helt alene på det flyet, uten å vite noe om hva jeg dro til. Jeg følte meg litt dum som hadde havnet i denne situasjonen. Jeg tenkte at det kanskje blir litt rart å dra helt alene. Men jeg tenkte også, så sykt kult, lurer på hvor dette leder hen.

Jeg havnet i et kollektiv med lokale Catalanere. De er ikke kjent for å være spesielt begeistrede for "turister" men jeg var bestemt på å finne en jobb, koste hva det koste vil og partysvensken i kollektivet satt ihvertfall den jobbsøkende meg i ett godt lys. Jeg sendte hundrevis av søknader i løpet av de første dagene. Jeg fikk ingen svar.

Etter noen litt slitsomme dager med jobbsøking, så begynte jeg å tenke på å dra hjem. Det ble litt ensomt. Heldigvis skulle noen venner komme ned om et par måneder for å ta en master. Jeg tok en tur innom skolen for å sjekke muligheten for å ta en master selv. Det var selvfølgelig helt fullt..

Jeg satt litt oppgitt på en bar på stranda, da det ringte fra et ukjent spansk nr:

"Señor Matias. ¿Quiéres un trabajo? ¿Conoces la tecnología y puedes hablar noruego?"

Jeg kunne ikke noe særlig spansk, eller så veldig mye om teknologi, men med et håndtrykk lovet jeg at jeg skulle lære meg alt jeg trengte. Et par dager senere satt mennesker fra 17 forskjellige land rundt meg og hamret på telefon. Jeg fortalte mine nye kolleger om jobbhverdagen i Norge. De lo av meg. 8 timers dager, 5 uker ferie.. De spurte meg: "Hva gjør du her?". Jeg hadde aldri tenkt ordentlig på hvor enkelt jeg egentlig har hatt det, før jeg så hvordan andre kan ha det med mine egne øyne.

Dette var midt i utbruddet av den spanske finanskrisen. På kveldene lå det menn i sin beste alder og sov overalt, i dress med stress koffert, i parker og i minibankluker. Alle jaktet jobb, mange hadde mistet hjem, få lyktes. Da skjønte jeg hvor bortskjemte vi egentlig er. Det var også da jeg lærte at jeg har mer energi enn jeg tror. Hvis man vil noe litt utenom det vanlige, så starter den egentlige jobben når alle andre slutter.

Det var mye å lære men med litt flaks det tok ikke mange dager før det første salget var closet. Lite visste jeg at når man closet sitt første salg måtte man gjøre en såkalt "firedance". En firedance går ut på å danse i ett minutt foran alle på kontoret, mens ALLE er HELT STILLE. Prøv det selv, hele minuttet. Det setter cold calling i perspektiv. Hvor farlig er det egentlig å ringe noen?

Etter noen uker med mye jobb og konstant hamring på telefonen kjenner jeg mobilen vibrere, spansk nummer. Jeg går inn på lunsjrommet og ringer tilbake.

"Hi, there is a person who unfortunately can't get a Visum, well lucky for you, that means we have one spot available. We liked your story. We can get you into the Master of International Business".

Når jeg ser tilbake var det jobben som virkelig introduserte meg for å jobbe med teknologi. Og det var på masteren jeg lærte meg det viktigste jeg kan om business. Når jeg kom hjem fra Barcelona fikk jeg en plass på Microsoft University, og i morgen skal jeg presentere Microsoft University for studentene på Universitet i Oslo.

Jeg skal prøve å berike presentasjonen med det som førte meg dit. Hva jeg tenkte i utgangspunktet når jeg satt meg på det flyet. Det var jo egentlig bare det ene som ledet til det andre. Jeg kunne valgt å bli hjemme. Da hadde jeg kanskje ikke begynt å jobbe med teknologi. Da hadde jeg kanskje aldri tatt en master. Da hadde jeg aldri gått Microsoft University. Da hadde jeg aldri fått mulighetene jeg har fått, og jeg hadde aldri blitt invitert til å holde denne presentasjonen.

Jeg har som vel alle har litt noia for å holde presentasjoner. Men nettopp som med alt annet, det handler om mindset. Tenk deg potensiale og drømmer som kunne blitt realisert hvis folk hadde tatt valg uten å basere de på frykt. Hvis du har lyst til å gjøre noe, hvorfor gjør du det ikke?

Alt handler om mindset. Dine resultater som selger. Endringsprosesser i organisasjoner. Evnen til å lære. Motivasjonen til å prestere. Viljestyrken til å trene. Å reise seg etter et fall. Å gjøre motgang til medgang. Å motivere andre. Alt handler om mindset...

"Jeg kan det ikke", "Jeg har aldri gjort det før", "Jeg må lære det først", "Jeg er sliten". Hva ville du valgt å tenke hvis tankene dine var på en høyttaler?

Hva ville du valgt å tenke hvis tankene dine var på en høyttaler?

Norsk (bokmål)